Neglesoppanalyse

Analysen utføres med fluorescensmikroskopi etter forutgående behandling med kaliumhydroksid (KOH) og et fluorokrom. Behandlingen med KOH mykgjører neglevevet og blottlegger soppelementene (hyfer og sporer) slik at fluorokromet kan binde seg til kitin og glukaner, spesifikke komponenter i celleveggen hos soppen. Når materialet belyses med ultrafiolett lys vil soppelementene gi fra seg lys med lengre bølgelengde (blått eller grønt). I mikroskopet vil derfor sopphyfer stå fram som trådlignende, kontrastrike og fargede strukturer. Metoden gir derfor både en morfologisk og kjemisk identifikasjon av sopp i neglevev (se bilder nederst på siden).

Neglesopp - onychomycosis, tinea unguium

Det kan være ulike årsaker til negleforandringer/lidelser. Infeksjon med sopp er en grunn og som man antar er skyld i halvparten av tilfellene. Negleforandringer forårsaket av psoriasis, lichen planus, negleskader og visse eksemtyper kan til forveksling ligne neglesoppinfeksjon. Å stille diagnosen neglesopp på klinisk grunnlag alene er vanskelig, og overdiagnostisering forekommer ofte. Det er derfor allment akseptert i fagkretser at en eventuell antimykotisk kur ikke iverksettes før en neglesoppanalyse er utført og sopp påvist.

For 20 år siden anslo man at forekomsten av neglesopp i normalbefolkningen var ca. 3 %. Et estimat på forekomst av neglesopp i normalbefolkningen i dag er nærmere 10 %.  Andelen er høyere i den eldre del av befolkningen, hos idrettsfolk, personer som bruker tett fottøy og stadig har fuktige føtter og hos personer med nedsatt immunforsvar. Barn har svært sjelden neglesopp. Neglesopp blir ofte ansett som kun et kosmetisk problem, men kan ha betydelig negativ effekt følelsesmessig, sosialt og i arbeidslivet. I tillegg kan det i uttalt tilstand være ubehagelig eller direkte smertefullt.

Det er flere metoder som kan benyttes for å undersøke negler som mistenkes å være infisert med sopp. De viktigste er direkte mikroskopisk analyse og dyrking på kulturmedium. I det siste er den genteknologiske metoden polymerase kjedereaksjon (PCR) benyttet med lovende resultater.

De ulike metodene har sine styrker og svakheter, og det er viktig å være klar over at ingen av metodene kan påberope seg å gi et korrekt svar i alle tilfeller.  Soppkultur og PCR teknikk gir informasjon om hvilke sopparter som har infisert neglen, noe som er viktig for behandlingen. Dyrkingsmetoden som ofte refereres til som gull standarden er imidlertid beheftet med lang analysetid og ofte mange falske negative resultat.

Med mikroskopiske metoder letter det analysen betraktelig å benytte et fargestoff som spesifikt farger bestanddelene i sopphyfene/sporene (kitin og glukaner). Perjodsyre – Schiff (PAS) fargemetode, Calcofluor White og Blankophor er eksempler på slike. For påvisning av sopp har metodene høy sensitivitet (høy sann positiv rate) og spesifisitet (høy sann negativ rate), men gir begrenset informasjon om hvilke sopparter som er til stede. Den tradisjonelle metoden med kun kaliumhydroksid (KOH) behandling av neglevev før mikroskopering gir generelt lavere både sensitivitet og spesifisitet.

En kompliserende faktor for alle metodene er at prøvene som tas fra neglene kan bli forurenset av sopp fra andre deler av foten (tinea pedis) eller fra utstyr i fotklinikken. Det må derfor stilles krav til gode rutiner og hygiene under slik prøvetaking.

Et laboratorium som utfører neglesoppanalyser må benytte aksepterte metoder, følge skrevne analyseprotokoller, ha god kvalitetskontroll og nært samarbeid med behandlende lege.

  • Dermatofyttsopp i negleprøve

  • Negleprøve infisert med en Candida art (gjærsopp).

  • Negleprøve infisert med en muggsoppart, sannsynligvis Penicillium.