PACT®Med fotodynamisk antimikrobiel terapi for behandling av soppinfisert negl

Virkestoff: Toluidinblått (Toluidine blue O, Tolonium chloride)

For å få best mulig effekt av behandlingen benyttes det en urea krem for å myke opp neglen i forkant av lysbehandlingen. Dette gjør at den blå gelen, som fotterapeuten smører på neglen under behandling, trenger bedre inn i neglevevet.

Vanligvis foregår en behandling slik:

  1. Fotterapeuten sliper smertefritt ned de infiserte soppneglene.
  2. Fotterapeuten smører ureakrem på neglen. Du smører selv ureakrem på neglen i en uke før selve lysbehandlingen starter.
  3. Fotterapeuten påfører den blå gelen, og lar den virke i en ti minutters tid.
  4. Den soppinfiserte neglen blir så lyst på i 9,5 minutter.
  5. Steg 3 og 4 gjentas 2 ganger i løpet av 7 dager.
  6. Steg 3 og 4 gjentas etter ca 30 dager

Det er viktig å være klar over at det tar tid før resultatene vises, ettersom neglene vokser ca.1 mm pr. mnd. Normalt vil man se forbedringer allerede etter noen uker.

For mange vil det være nødvendig med etterbehandlinger. Dette gjelder spesielt personer med redusert immunforsvar og når neglen er soppangrepet helt inn i negleroten (innenfor neglebåndet)

For å hindre senere soppinfeksjoner bør en bruke sokker av ull eller bomull, skifte sokker hver dag, ikke gå barbent i tette sko og behandle føttene jevnlig med sopphindrende krem, - talkum, - dråper eller - fotbad. Skotøy kan med fordel behandles med soppdrepende middel eller byttes ut.

Forskning viser at best resultater oppnås når en i tillegg benytter andre antimykotiske midler, f.eks. neglelakk mot sopp.

 

 

  • Toloniumkloridgel påført neglen. Skal virke i 10 minutter for at gelen skal kunne trenge inn i neglevevet og omslutte sopphyfer og soppsporer.

  • Lampen plasseres over neglen

  • Lysbehandling av negl med toloniumkloridgelen. Gel som har trengt inn i neglevevet hvor soppen befinner seg vil eksiteres ved belysningen og danne reaktive oksygenforbindelser. Disse vil effektivt destruere soppcellene (cellevegg og organeller) slik at soppen dør.

Fotodynamisk terapi - virkemåte ved neglesoppbehandling

Fotodynamisk terapi (PDT) ble oppdaget for over 100 år siden da Oscar Raab og Hermann von Tappiener demonstrerte at mikroorganismer kunne drepes ved å kombinere et harmløst fargestoff og lys i laboratoriet (in vitro) (1). De foreslo at metoden skulle kunne brukes innen medisinen, men det tok lang tid før dette skjedde. På 1970 tallet begynte man igjen å interessere seg for fototerapi. Det ble utført en rekke studier med ulike fargestoffer og lyskilder for å optimalisere metoden til ulike applikasjoner som spenner fra kreftbehandling (2) til inaktivering av mikroorganismer i blodprøver og sårbehandling (3, 4).

Antimykotiske preparater til systemisk (i noen tilfeller lokal) bruk er pr i dag den vanligste behandlingen av neglesopp (5). Behandlingen tar ofte svært lang tid og det er ikke uvanlig med tilbakefall. I tillegg er det mange tilfeller hvor kontraindikasjoner taler i mot behandlingen.  Det er derfor et behov for å utvikle alternative behandlingsmetoder som et substitutt eller for å komplementere de eksisterende. Fotodynamisk terapi (også kalt fotokjemoterapi) er en lovende metode. Den har fått økt aktualitet i de siste årene ikke minst på grunn av framveksten av multiresistente mikroorganismer (sopp, bakterier, virus) hvor antibiotika kommer til kort. Som metode til å inaktivere og drepe neglesopp er PDT benyttet kun de siste ti år. Metoden er lovende, men må valideres med kliniske undersøkelser. I likhet med systemisk eller lokal medisinering er heller ikke denne metoden alltid 100 % effektiv.

Til fotodynamisk terapi trengs i prinsippet 3 komponenter: et fotosensitiserende stoff, lys og oksygen. Det fotosensitiserende stoffet (PS) er et organisk fargestoff som f.eks. toluidinblått eller metylenblått i en harmløs gel som består av propylenglykol. Dette virker både som løsemiddel for fargestoffet, gir en viskøs konsistens og øker inntrengning av fargestoffet i vevet. 

Det er flere produsenter av fotodynamisk terapi utstyr. Det systemet vi bruker (PACT©, (6)) benytter toluidinblått som lysaktivt stoff. Det har et absorpsjonsmaksimum på 630 nm (rødt) som også er bølgelengden på lyset fra LED-lampen som benyttes (LED=light-emitting-diode). Forut for den fotodynamiske behandlingen må den infiserte neglen slipes ned og bløtgjøres med ureakrem.

De fysisk/kjemiske prosessene som skjer under belysningen er kompliserte og ennå ikke fullstendig klarlagt, men er forenklet som vist i Fig. 1: PS som har trengt inn i neglen hvor sopphyfene lever vil ved lyspåvirkning gå fra grunntilstand til et mer energirik, men kortlivet tilstand (PS eksitert singlett tilstand). Fra denne tilstanden går PS til et lavere energinivå (PS triplett tilstand), men med lengre levetid. I denne tilstanden kan PS interagere med oksygen på to måter (Type 1 og Type 2). Denne interaksjonen vil umiddelbart føre til at det dannes flere typer reaktive oksygenforbindelser (ROF): singlett oksygen (1O2), superoksidradikal (O2-), hydrogenperoksid (H2O2) og hydroksylradikal (OH-) (7). De energirike oksygenenhetene vil bryte ned (oksidere) soppens cellevegg og celleorganeller med det resultat at soppcellene inaktiveres og dør. I de tilfeller hvor soppen har dannet spesielt tyggveggede strukturer (sporer), må oftest lysbehandlingen gjentas for å få bukt med soppen.


 

 

Fig. 1 Skjematisk framstilling av interaksjonene mellom PS og oksygen for dannelse av reaktive oksygenforbindelser.
PS = fotosensitiserende stoff, i vårt tilfelle toluidinblått. ROF = reaktive oksygen forbindelser. Modifisert etter figur i referanse (7).

Referanser

(1) Raab, O. 1904. Über die Wirkung Fluorescierenden Stoffe auf Infusorien . Z. Biol. 39: 524–546.

(2) http://www.cancer.gov/cancertopics/factsheet/Therapy/photodynamic

(3) Corbin, F. 2002. Pathogen inactivation of blood components: Current status and introduction of an approach using riboflavin as a photosensitizer. International Journal of Hematology, Suppl. II  253-257

(4) Dai, T. et al. 2009. Photodynamic therapy for localized infections – State of the art. Photodiagnosis and Photodynamic Therapy 6: 170-188

(5) Austad, J og Gjersvik, P. J. 2001. Behandling av neglesopp.  Tidsskr Nor Lægeforen, 121 (5): 606-607

(6) Mehra, T. et al. 2014. Efficacy of antifungal PACT in an in vitro model of onychomycosis.  Journal of European Academy of Dermatology and Venerology: 1-5

(7) Denis, T.G.S. and Hamblin, M.R. 2011. An introduction to photoantimicrobials: Photodynamic therapy as a novel method of microbial pathogen eradication. FORMATEX 2011, A. Méndez-Vilas (Ed.): Science against microbial pathogens: Communicating current research and technological advances. 675-683